AKP og kvasi-sosialismen

Øhh, Dette er et fylle-innlegg (lurte på om jeg skulle lage et eget forum for dem) men det er ikke så ille som det forrige - og vil derfor sannsynligvis ikke bli sensurert av edru-Haakon i morgen (bare et par rolig pils, og ingen tur på byen:-) Men fylle-haakon kommer av og til med et par nye og intressante tanker, som trenger videre utfylling...

Altså:

Min kompis Sigurd Lydersen har tidligere sagt at AKP (Maoistene), deres framvekst og suksess framfor NKP (De sovjettro) kom fordi norske styresmakter trengte en kvasi-radikal (mine ord) bevegelse som var anti-sovjet fordi disse utgjorde den største trusselen mot USA i perioden.

Så...
Norske AKP gjorde en braksuksess, og massevis av AKPere ble ferdig utdannet, og kom seg opp og fram i det norske samfunn. Noen jobber i Nrk, noen jobber i LO, der hvor muligens deres største direkte suksess Gerd Liv Valla var sjef intil nylig.

MEN:
På slutten av 1970-tallet dabbet AKP av... Hvorfor? JO: fordi USA og Sovjet ble enig om en viktig ting: Nemlig at Røde Khmer i Kampuchea måtte motarbeides - Dermed ble Mao stående alene som Pro-Røde Khmer, mot både Sovjet og USA (Dette var sluttpunktet i en lengere krangel mellom Kina og Sovjet omkring blandt annet hva som er riktig og feil kommunisme)

SÅ:
Vietnam (Sovjets kompiser som nettop hadde vunnet en krig mot USA) innvaderte Kamputchea, innførte demokrati, og trakk seg deretter ut. Vietnam (På tross av mye hat fra mektige folk innen AKP-aktige miljøer i og utenfor Norge) motok deretter mye kritikk fordi Vietnam liksom nå var "de nye imperialistene" vedsiden av USA, som angrep "den riktige kommunisme" men dette er selvfølgelig bullshit! - Som vi alle vet i dag, og nå tar ingen disse debattene alvorlig mer:

MEN:
På tross av at AKP etter at USA-Kina alliansen gikk i grus selv forsvant raskt ned i mørke kjellerdyp og forduftet (Som nevt tidligere ville USA bruke AKP som en kvasi-sosialistisk alliert i Norge, delvis for å spre forrvirring) så hadde de AKP-erne som kom seg opp og fram gjennom dette allerede fått de kontaktene de trengte for å hale seg inn i SV, AP, LO og NRK.

Dermed vant kvasi-sosialismen samtidig som den tapte....
-----------

Osv- innlegget ble noe sensurert dagen-der-på.... Men forsåvidt intressant.

Tankerekken kan helt klart fortsettes i mer edruelig tilstand:
-------------

AKP er intressant fordi de fikk såpass mye og si for andre partier på venstre siden utover 1970-tallet, partier som så sluttet å være venstrepartier, og som i dag er høyrepartier med røde flagg. AKP kan ha blitt såpass stort såpass fort gjennom indirekte støtte fra USA - som nevnt ovenfor - og/eller indirekte støtte fra arbeiderpartiet. Kina-Sovjet krangelen gjorde det jo for første gang mulig for den etablerte eliten å lage en venstreside med samme utenrikspolitikk som arbeiderpartiet har, og i tillegg til dette kan AKP ha vært et forsøk på å få studentopprøret inn i mer autoritære og fastlåste former for på den måten å få større kontroll på det.

Fordi politikere ikke tenker veldig langt fram i tid, har dette sannsynligvis skjedd instinktivt. AKP dannet seg selv, og fikk deretter oppmuntring fra diverse maktfolk, som rent innstinktivt tenkte at dette muligens var litt kult. AKP fortsatte jo også en trend som arbeiderpartiet hadde startet med på 1950-tallet, med å overvåke NKP som var det Sovjettro kommunistpartiet - og i tillegg drev de overvåkning av nynazistiske miljøer. Fordi alt dette skjedde samtidig som AKP selv ble overvåket av sikkerhetspolitiet ble det dermed et slags overvåknings-hierarki der AKP indirekte ble ubetalte agenter for sikkerhetspolitiet, som nok klarte å slå kloa i det aller meste av informasjonen som de sanket inn.

I dag er jo venstresiden ferdig ødelagt - og for å feire dette er AKPerne (som la ned partiet sitt for to år siden) i ferd med å skrive bøker om sin egen historie, lange avisinnlegg om hvor fælt det var å bli overvåket av sikkerhetspolitiet, filmatisere den mest berømte boka om seg selv (Gymnaslærer Pedersen) osv, osv.

Nå er ikke jeg så veldig fan av hverken Sovjet eller Maos Kina, men må nok like fullt medgi at NKP har min sympati i denne historien. For det første støttet hverken de (eller landet de motok politiske instrukser fra, Sovjetunionen) massemordet i Kampuchea, for det andre har NKP aldri forsøkt å gi seg ut for å være noe annet enn det de er - og for det tredje hadde de ingen ambisjoner om å på krigersk vis gå til angrep på, eller innfiltrere andre partier på venstresiden. I tillegg så gjorde jo faktisk de vietnamesiske kommunistene (Sovjets kompiser) en svært vellykket humanitær innsats når de gikk inn i Kampuchea, avsatte Pol Pot, innførte demokrati - og så trakk seg ut.

Lurer på hva som skjedde med Vietnam etter dette.... Fikk de noe dreis på kommunismen der borte? Hmhm - må sjekke wikipedia.

For meg som har en historisk intresse i ulovlig fagforeningsarbeid - så kan det være verdt å legge til at grunnen til at NKP ble arbeiderpartiets erkefiender på slutten av 1940-tallet, og etterhvert norges mest overvåkede parti var at de organiserte fagforeninger som var i opposisjon til AP og LO.

Det at de var Sovjetunionens parti i Norge hadde jo også litt å si - men det var fagforeningsorganiseringen utenfor LO som fikk Haakon Lie til å klikke i vinkel - hvilket han også har sagt selv. ("De ville ødelegge alt som vi hadde bygd opp" osv)

Fra wikipedia:
--------------------------

1886: Innlemmes offisielt i Fransk Indokina.

Andre verdenskrig: Okkupert av Japan. Ho Chi Minh samler en rekke motstandsgrupper med selvstendighet som mål under navnet Viet Minh. Viet Minh deltar etter hvert i kamphandlinger mot Japan.

1945: Etter Japans kapitulasjon erklærer Ho Chi Minh Vietnam for uavhengig. Det bryter ut langvarige kamper mellom Viet Minh og franske styrker.

1954: Franskmennene trekker seg ut av landet, og Ho Chi Minhs styrker får kontroll i nord. Landet deles i Republikken Vietnam og den kommuniststyrte Den demokratiske republikken Vietnam i nord.

1960-tallet: Vietnamkrigen: USA støtter regjeringen i sør mens Ho Chi Minh støtter frigjøringsfronten FNL som kjemper for å få kontroll i sør. I 1964 går USA aktivt inn i krigen mot FNL og Ho Chi Minhs styrker.

1973: Etter en våpenhvile trekker USA ut alle sine styrker. Våpenhvilen tillater at kommunistene får beholde sine styrker i Sør-Vietnam.

1975: Saigons fall: Nord-Vietnam erobrer Sør-Vietnam, og i 1976 samles landet under ett kommunistisk styre.

1978: Som en reaksjon mot etnisk rensing av vietnamesere i Kambodsja og grenseovertredelser utført av Røde Khmer, invaderer Vietnam Kambodsja og fjerner Pol Pot fra makten. Vietnamesiske styrker blir i landet til 1989.

1979: Som en straffeaksjon mot at vietnameserne fjernet Pol Pot - Kinas allierte - fra makten, invaderer Kina Vietnam. En måned etter trekker kineserne seg tilbake.

1986: Regjeringen starter en forsiktig desentralisering av makten og åpner for noe privat næringsvirskomhet. I det følgende tiåret vokser økonomien betydelig.

1992: En ny grunnlov åpner for økonomiske reformer, men kommunistpartiet fortsetter å være det eneste lovlige partiet. Utover 1990-tallet tar regjeringen grep for å bedre forholdet til andre land, spesielt USA og Kina, for å gjøre handel dem imellom mulig.

1997: Økonomisk krise i Asia rammer Vietnam hardt. Den økonomiske utviklingen bremses kraftig og myndighetene beveger seg bort fra markedsøkonomien. Store demonstrasjoner bryter ut som reaksjon på rekordlave rispriser, korrupsjon og myndighetenes konfiskering av en rekke landområder.

1998: Uten noen offisiell begrunnelse frigis flere tusen fengslede personer, blant dem mange politiske og religiøse fanger. Men fremdeles er regjeringens økonomiske tiltak heller tafatte, og kommunistpartiet fortsetter å kontrollere samfunnet bl.a. ved overvåking og diskriminering av minoriteter og grupper som anses som opposisjonelle.

2005: Vietnam kan vise til stor økonomisk vekst og stabilitet de senere år.

------------------------

Hvis norsk wikipedia er korrekt, så angrep faktisk Kina Vietnam som straff for den humanitære aksjonen i Kampuchea...... Hvor slem er det egentlig mulig å bli? Jaja - vi får være glade for at Mao er død og begravet.

Røde Khmer forsvant ikke så veldig fort ser det ut til:

In November 1978, Vietnam invaded Cambodia to stop Khmer Rouge incursions across the border and the genocide in Cambodia.[28] Violent occupation and warfare between the Vietnamese and Khmer Rouge holdouts continued throughout the 1980s. Peace efforts began in Paris in 1989, culminating two years later in October 1991 in a comprehensive peace settlement. The United Nations was given a mandate to enforce a ceasefire, and deal with refugees and disarmament

Historien om AKP er jo intressant for folk som studerer eller jobber innenfor akademia. Mange av de som er professorer og slikt nå (spesielt innen humaniora og samfunnsfag) var jo med i AKP, eller miljøet rundt, og disse personene gir høyere karakterer (dette vet jeg av egen erfaring) dersom man vinkler oppgaver og innleveringer i en Frp-fientlig retning.

Når man studerer på hum-fak eller SV-fak (samfunnsvitenskaplig) så merker man jo også at det er store forventninger blandt sjefene våre om at det i deres forelesningssaler og blandt deres studenter skal klekkes ut den neste store autoritær-nasjonalistisk-pietistisk-sosialistiske bevegelsen, som skal ta landet med storm, og få alle til å marsjere i flokk. Dersom man så er desperat etter annerkjennelse eller gode karakterer, så går det ann å dra tingene ennå lenger enn å skrive politisk korrekte oppgaver, og i tillegg lage en AKP-kloning, slik fks "Tjen folket" - en liten og useriøs kommunistisk sekt som har vært rundt på diverse universiteter og hengt opp lapper hvor de har reklamert for Mao og Stalin - har gjort.

Så slik går no dagan...... Men selv om fiendene til Frp er både usympatiske og mektige, så er jo Frp ekle de også (har jeg kommet fram til etter lengre tids tenkning omkring temaet). Begge retninger er autoritære og nasjonalistiske - men i Frp-land vil ikke folk med mørk hud bli integrert inn i marsjeringen (hvilket vil innebære at det fortsatt vil finnes inteligent liv i Norge under et Frp-regime, så framt de ikke blir kastet eller trakassert ut av landet), og i tillegg får vi altså billigere sprit og røyk. Velferdsstaten skal jo uansett legges ned - der hvor jeg bor har vi en sterk AP-Rødt allianse som styrer, og disse har bestemt at ølsalget skal stenge kl 18 på hverdager og kl 16 på lørdager, og planer har blitt lagt for å stenge byen en time tidligere - samtidig som sykehusene og vårt lokale galehus blir i stadig dårligere forfatning, og nå har ventelister på godt over et år begge to. Folk som blir syke der jeg bor kan dermed bare reddes gjennom fritt sykehusvalg dersom det er alvorlig. Dersom SV-AP-Rødt lykkes i å fjerne denne ordningen vil antall dødsfall i opperasjonskøene mangedobles, og de helsemessige klasseforskjellene vil øke.

Noe av problemet med politikk jevnt over, er jo at når man gjør opp en mening der man støtter noen land og deres politikk framfor noen andre, fks gjennom å si at sovjet var kule og at maos kina var kjipe, eller at USA er kule og at folka i midtøsten er kjipe, eller at Mussolini var kul men at Hitler var kjip, eller at Franco-Spania og Salazar-Portugal hadde riktig politikk, eller at Pinochet var bedre enn Allende-regjeringen han avskaffet, at kommunist-Vietnam var bedre enn kommunist-Kampuchea - eller hva som helst annet er jo det at man nesten alltid ender opp med å støtte noen som dreper og plager folk, hvilket jo høyresiden også ofte gjør - slik fks FRP gjorde da de støttet apartheidregjeringen i Sør-Afrika på 1970-tallet. Selv om noen relativt sett er snillere enn andre, så vill man alltid finne massevis av brudd på allverdens menneskerettigheter i alle leire (bortsett fra muligens de små og nusselige sosialdemokratiene her oppe i nord, men vi trenger jo ikke å være slemme ettersom våre store venner tar seg av drittjobbene for oss uansett) dersom man holder gluggene åpne og leter litt - og derfor blir det suspekt å ta en side framfor en annen. Derfor er den logiske konklusjonen at det er noe galt med de nasjonal-statlige hierarkiene, som man bør være skeptisk innstilt til uansett.

Derfor trenger man en mer ordentlig liberalisme, som ikke er dobbeltmoralsk - hvilket dagens halv-skurkete høyreside er.

Men for å hoppe litt tilbake til hoved-tråden i denne tankerekken, altså AKP og teorien om at de med vilje har gått inn for å ødelegge venstresiden:

For omkring et års tid siden fant jeg et RU (rød ungdom) hefte (eller muligens en liten bok, den var på omtrent hundre sider) som forsøkte å forklare RU sine synspunkter på ting og tang det året den ble skrevet - som var 1978.

I dette heftet forklarer RU at Sovjetunionen var blitt en fascistisk stat(!) og at Mao var den store helten. Overgangen fra den rette kommunistiske sti, og mot fascismen skjedde ifølge RU gradvis, men at det i alle fall var blitt fullstendig og absolutt fascistisk etter at Stalin døde.... Kremt: Men RU så like fullt positivt på framtiden, for den store Mao hadde fått makten i Kina, og på den måten hadde sosialismen fått ett nytt fyrtårn i østen - og ikke nok med det! Pol Pot hadde befridd Kampuchea, og satt igang et dristig sosialistisk eksperiment som RU hadde store forhåpninger til.

RV (Rød valgallianse) og deres ungdomsorganisasjon var det AKP het når de stillte til valg. RV var dermed mye større i antall medlemmer, ettersom det trengs en del folk til å henge opp plakater og gjøre andre ting i lokal og stortingsvalg. AKP på sin side var sjefene over det hele, en "hard kjerne" med færre, men mer dedikerte medlemmer. RV var derfor alltid på linje med AKP - derav de dustete angrepene på Sovjetunionen og deres fientlige innstilling til Mao og Pol Pot.

AKP bestod for det meste av middel-klasse ungdom som var på vei opp og fram innen universitets-systemet, og fordi det i tillegg var en elitistisk bevegelse har de bidratt svært mye til intelektualiseringen av venstresiden. Ville SV ha vært et parti for lærere dersom AKP aldri hadde blitt dannet? Ville klassekampen ha vært en like tung avis? Hvorfor skal vanlige folk støtte et parti som vil at det skal dannes et hierarki basert på kultur og utdanning (middelklasseverdier) der alle andre skal stå i kø med lua i hånden mens de venter på ytelser fra velferdsstatens inneffektive byråkrati?

Denne voldsomme intelektualismen kommer jo også til utrykk i den moderne "heldagsskolen" en skole som nå allerede er i ferd med å kværne istykker den oppvoksende generasjon. Høyresiden liker det også, for noe av ideologien bak er at staten skal ta over foreldreansvar slik at foreldrene kan jobbe mer, og være mer dedikerte til sin sjefer. Uheldigvis er det slik fatt (på grunn av industrialiseringen) at stadig færre produserer stadig mer, og for å kvitte seg med overskuddet må man finne på stadig mer desperate triks, slik som fks å sylte ned pengene i et "pensjonsfond" som nok politikerne er ganske fornøyde med at nå forsvinner i løse luften, og selvfølgelig lage snodige og intrikate regler som bidrar til at flere kan jobbe i byråkrati og i rettsvesenet. Samfunnet må rett og slett gjøres inneffektivt slik at jobbingen fortsetter - for politikerne er redde for fritid og overskudd.

Det SV-AP-LO sånn sett oppnår med sin politikk er ikke kun en inneffektivisering som gjør at 8-timersdagen opprettholdes en stund til, de håper også på å spre sløvsinn og passivitet blandt nye generasjoner - alt sammen for å sikre at status-quo opprettholdes.


Men det er gode grunner til å tro at dette ikke vil lykkes i uendelig lang tid. Gardinene vil bli trukket fra, og systemets egentlige hensikt - noe som velferdsstaten er et vikarierende motiv for - vil åpenbares.

Fant denne intressante avisartiklen som er relevant for temaet:

http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/09/09/442835.html